Nordnorsk julesalme

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.

Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.

Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit.

Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.

Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru.

Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.

Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem

mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.

Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.

Du ser oss i mørketids landet, du signe med evige ord.

Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.

                                                            Trygve Hoff

Lytt til salmen HER

Lille Messias

En stjerne på himlen og flere og flere.

I natt føder himlen med jordiske veer.

I natt lover himlen at den vil befri oss.

Maria på eslet med lille Messias

Maria skal føde sin glede med smerte.

Der banker et hjerte bak vinterens hjerte.

Selv mørket og kulden har håp de vil gi oss.

Maria på eslet med lille Messias.

Hun bærer på barnet nå føler hun veen

et hjerte så trossig som fuglen i sneen.

En krybbe til vugge for den som skal fri oss.

Maria på eslet med lille Messias.

Og han som bar verden bar hun som var kvinne

som eslet bar henne da tiden var inne.

Fred, lyder det rop som nå gjenlyder i oss.

Maria på eslet med lille Messias.

En plass mellom får i en stall mellom stuter.

Hun fødte og svøpte den lille i kluter.

Og hyrdenes glede var stor som Marias.

Lys tentes i mørket: Nå fødes Messias

Nå fødes Messias

Lille Messias.

Tekst: Johannes Møllehave

Melodi: Anne Linnet

Hør Karoline Krüger HER

Mariavise

 

Legg barnet mitt lunt i et teppe
og la oss få hvile og ro.
Det var ikke plass hos det travle,
det var ikke plass til oss to.
Når livet blir til, må det elskes,
og elskes fordi det er til.
Så vanskelig er det å la det få rom,
få rom til å bli hva det vil.

Han kom som at lys fra Guds himmel,
en engel fortalte meg alt.
Og jeg tok i mot, og var åpen.
Jeg visste at nå var jeg kalt
til bare å være en åker
der såkomet gror av seg selv.
Så lot jeg mysteriet sakte ta form
i barnet jeg fødte i kveld.

Vi fant ikke husrom, du lille,
det var ikke plass noe sted.
Og så ble du lagt i en krybbe,
nå fyller du mørket med fred,
og varmen fra husdyr er blandet
med duft av din nyfødte hud.
Så sterkt og så nært er ditt ansikt i natt,
du evide, sårbare Gud.

Svøp sjalet rundt barnet som sover
og la oss få hvile og ro.
Det var ikke plass hos de travle,
det var ikke plass til oss to.
Når livet blir til, må det elskes,
og elskes fordi det er til.
Så vanskelig er det å la det få rom,
få rom til å bli hva det vil

 

Lytt til Maria Terkelsen synge i Kroken Kyrkje Her

Himlen i min favn

Hvem har tent den stjernen som lyser i ditt øye?
Hvem tok mørket bort i hyrders blikk din første natt?
Hvem har flettet kronen, av strå omkring din panne
hvem har ført tre visemenn til vår stall min kjære skatt?

Er du en av tusen små,
er du den vi venter på,
du mitt lille barn, en engel har gitt navn.
Er det jordens største skatt,
jeg beskytter denne natt,
er det selve himlen som jeg vugger i mitt fang.

Hvem har gitt deg frykten, som får deg til å gråte?
Hvorfor tar din hånd så hardt et grep om mammas hår?
Rundt oss danser skygger, nå er engelen borte
han sa så mye vakkert, mye mer enn jeg forstår.

Er du en av tusen små,
er du den vi venter på,
du mitt lille barn, en engel har gitt navn.
Er det jordens største skatt,
jeg beskytter denne natt,
er det selve himlen som jeg vugger i mitt fang.

Gi at dine dager får bli til andres glede
gi at alle møter deg med kjærlighet mild og god
aldri skal jeg glemme, de ord som jeg fikk høre
hva som enn oss hender vil de gi oss kraft og mot

Er du en av tusen små,
er du den vi venter på,
du mitt lille barn, en engel har gitt navn.
Er det jordens største skatt,
jeg beskytter denne natt,
er det selve himlen som jeg vugger i mitt fang.

(Erik Hillestad)

Lytt til Carola som synger Her