Kunstneren II

I høyere grad enn fornuftige mennnesker aner

er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

 

Hvis kunsten ble tatt fra et folk, ble det som å rane

dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

 

En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke,

og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.

 

For kunsten er mer enn et fag, den er mer enn kallet

for utvalgte få - den er formende kraft i oss alle.

 

Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,

en drift som vil skape et større av det som er mindre.

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse,
er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det,
og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.

Og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,
og broer og byer og skip vil det ingengang bygge!

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive
og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige “nytter”
er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som
lytter…

Andre Bjerke